Tips: hvordan ta gode notater som student

Som student skriver du kanskje mye notater, men det er ikke bare bare å skrive notater. Du må skrive gode og effektive notater. De må kunne brukes igjen, og gjøre at du faktisk husker og lærer stoffet. Og, skriver du gode notater så har du også bra stoff som du kan bruke når du skal øve til eksamen. 

Derfor har vi i denne artikkelen samlet sammen de beste tipsene for å skrive gode, effektive notater som gjør at du lærer bedre og mer 🧠 I tillegg deler vi ulike måter du kan å ta notater på!

Plukk ut det som er viktig.

Notater kan fort bli litt for overveldende hvis du skriver for mye. Fokuser heller på å plukke ut det som er mer viktig, og bruk heller tiden utover i semesteret på å fylle på med mer informasjon.

Du må finne nøkkelordene og hovedpoengene og fokusere på dette, og unngå å bruke tid på fyllord og unødvendige detaljer. Dette er ikke alltid like lett, men det viktigste er gjerne det som foreleser, læringsmålene og powerpointene uthever. 

Unngå å sitere direkte fra bøker eller foreleser.

Det er fort gjort å bare notere rett av, men da lærer du det ikke ordentlig. Da lærer du deg bare å huske fakta, men ikke å formulere stoffet med egne ord. Ved å bruke dine egne ord får du også testet ordentlig om du forstår og kan stoffet.

Hvis du ikke klarer å skrive med dine egne ord hva du nettopp har lest, har du ikke forstått det. Derfor er det lurt å gjøre det, for da kan du se hva du må lese mer på, og om du virkelig følger med. 

Hold notatene organisert.

Hold notatene delt inn i dato og tema for forelesningen eller kapittelet. Da har du alt sortert under temaer, fagområder og datoer, og kan enkelt finne frem til det igjen senere. 

Forbered deg til forelesningene.

Bla gjennom det aktuelle kapitlet, se på overskrifter, og skumles avsnittene så du får en idé og formening om hva som er viktigst. Det gjør det også lettere å avgjøre hva foreleser tenker er viktigst når du får sett hva de fokuserer på. 

Hvis du allerede har gode notater tatt fra pensum før forelesningen, kan du også heller bruke tid på å notere ned ekstra informasjon og detaljer under forelesninger, markere det foreleser uthever og du slipper å stresse med å rekke å notere alt. Da får du mer ut av forelesningene!

Bruk fargekoder. 

Det gjør notatene mer oversiktlige og dermed enklere å bruke senere. Det kan for eksempel være å bruke rosa på overskrifter, grønt på fakta, lilla på forklaringer, blått på definisjoner eller andre ting som gir mening for deg. 

Farger gjør uansett at vi husker stoff bedre, så bruk farger i notatene dine så kan du lettere huske stoffet på eksamen!

Bruk marger.

Hvis du skriver for hånd, husk å del opp arket slik at du har en bred marg med mye plass. Da får du mulighet til å legge til ekstra notater, spørsmål eller tanker senere.

Les et avsnitt eller en hel side før du noterer.

Ikke ta notater mens du leser for da kan alt virke viktig og det er fort å notere av litt for mye. Hvis du leser en hel del før du stopper opp er det lettere å ta kortere og mer presise notater der du kun tar med det som er viktig.

Da blir det også lettere å pugge på dem senere når du vet at alt du har skrevet er nødvendig og konkret. 

Finn metoden som funker for deg.

Viktigst av alt: finn ut av hvordan du tilegner deg kunnskap best, og dermed hvordan type notater du lærer best av. Noen foretrekker å skrive ned nesten alt, enkelte skriver kun stikkord, mens andre egentlig ikke tar notater.

Repeter notatene jevnlig.

Hvis du med jevnlig mellomrom repeterer notatene kan du både huske og lære deg stoffet mye bedre for det vil da etter hvert sette seg i langtidshukommelsen. Ikke bare noter og legg det fra deg, bruk dem aktivt.

Da kan du også oppdage om det er noe du må lese mer på, og hva du har kontroll på!

Ulike teknikker for notater

1 Cornell-metoden

Cornell metoden er både en notat-teknikk men også en god studieteknikk, og den fungerer slik at du deler notatet opp i ulike deler. I høyre del skriver du opp notatene dine som vanlig mens du sitter i forelesning eller går gjennom et kapittel på egen hånd. I venstre marg skriver du opp hovedpoeng, spørsmål eller begreper som dukker opp og som du tenker er viktig, mens du jobber. Men hovedtanken er at du noterer i den venstredelen etter forelesning eller etter at du har lest kapitlet. Denne delen kan brukes til å gi deg hint for å huske deler av notatene senere. Ideen er at du skal kunne se i venstre marg og klare å oppsummere hele notatet med egne ord og formuleringer, basert på det som står der. 

I den nederste delen av notatet skriver du en oppsummering rett etter at du er ferdig med kapittelet eller forelesningen, eller når du skal øve på notatene dine. Denne seksjonen skal brukes til oppsummere notatene med dine egne ord og fra det du husker.

Fordeler med denne teknikken er at notatene blir strukturerte og organiserte, og lettere å bruke til øving senere. 

2 Uthevingsmetoden

Dette er en teknikk som går ut på at du organiserer notatene med overskrifter, underoverskrifter og punkter. Start med å skrive ned hovedpoenger eller hovedtemaene som vil bli presentert i kapittelet eller forelesningen, og skriv disse som overskrifter. Under disse hovedtemaene skriver du litt mer detaljerte underoverskrifter eller punkter ettersom kapittelet eller foreleser forklarer dem. 

Måten du kan bruke disse notatene til å øve på er ved å prøve å oppsummere hvert hovedtema uten å se for mye på underoverskriftene og punktene. Da kan du teste deg selv i hvor mye du har lært.

Fordeler med denne teknikken er at notatene blir organisert, og det kan være lettere å se hva som hører med hva og hvordan temaer og undertemaer henger sammen. 

3 Tankekart-metoden

Tankekart metoden innebærer at du skriver ett hovedtema, begrep eller kapittelet i midten, hvor det så går grenen ut med hovedpoenger, som igjen deler seg i mindre punkter, detaljer, forklaringer eller undertemaer. 

På denne måten kan du få god oversikt over hvordan ulike temaer og begreper henger sammen. Derfor er denne teknikken bra for de som lærer best visuelt.

4 Kolonne-metoden

Skriv ned hovedtemaene i et kapittel eller i en forelesning ned i ulike kolonner før forelesningen begynner eller før du går gjennom et kapittel. Deretter mens du leser eller sitter i forelesningen skriver du ned underpoengene til hvert tema. Generelt ganske likt som et tankekart bare organisert litt mer oversiktlig i kolonner. 

Fordeler med denne teknikken er at fakta sorteres og organiseres, og det blir lettere å repetere senere. Den highlighter også viktige nøkkelbiter med stoff under hver kategori, så du lettere vet hva du må øve på.